Diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund
mandag 30. oktober 2006
Innlegg ved

Avd dirJohan Wroldsen
Sjef Personellavdelingen
Personell, Økonomi og Styring
Forsvarsstaben
 

Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund

Kvinner med kompetanse

Innledning

Statsråd, Formann, damer og herrer.

Hadde det bare vært like mange kvinner i de beslutningsforaene jeg vanligvis deltar på.

Forsvaret har over lang tid arbeidet målrettet for å øke kvinneandelen. Fordi vi har valgt å bruke kvinneandel som et mål for hva vi vil oppnå og om vi lykkes har fokuset som oftest dreiet seg om tall og prosenter. Dette har også farget diskusjonene. Der måltallet og om det er for høyt eller lavt, om det er oppnåelig og ønskelig eller om dette rett og slett er et politisk fastsatt tall. Vi må ha noe å måle resultat med, men når fokuset på tall og mengde blir så stort som det til tider har vært, tar det oppmerksomheten bort det som er det viktigste spørsmålet: hvorfor trenger Forsvaret kvinnene?

Hovedinnhold

Jeg hører kolleger som forteller at arbeidsmiljøet blir bedre der det er kvinner i avdelingen. Det blir mer latter og en koseligere atmosfære. Dette vet jeg ergrer noen av dere. Det siste dere vil være er vel en miljøfaktor…? (Henvendt til kvinnene i salen). Tema for denne konferanser er IKKE kvinner i Forsvaret, men kvinner med kompetanse. Dette synes jeg er en riktig og viktig nyansering. Forskning viser at forskjellighet i en gruppe legger til rette for kreativitet og utvikling. Dette øker også gruppens evne til å takle uvante og uventede situasjoner.

I FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) vektlegger kvinners rolle i trygging av freden. Det er gjennom de sosiale strukturene og systemene som forvaltes av kvinner i samfunnet at stabilitet og fred kan gjenoppstå og stabiliseres. Ved å ha en stor andel kvinner i våre fredsopprettende og fredsbevarende styrker ligger forholdene bedre til rette for å møte både kvinner og menn som berøres av konflikten på en bedre måte. Hensynet og behovet til begge kjønn i konfliktområdet blir bedre ivaretatt og muligheten til å beskytte lokalbefolkningen blir bedre. Dette viser erfaring FN har fra misjonsområder. Men for å oppnå denne effekten er det viktig at kvinner er representert på alle nivåer i styrkene også blant beslutningstakerne. Det må det også innarbeides et kjønnsperspektiv i planleggingen av all internasjonal virksomhet.

Det er ikke derfor kun det biologiske kjønn Forsvaret vil ha tak i, altså om du er kvinne eller mann. Vi er ute etter dyktige og kompetente kvinner i alle posisjoner og på alle nivåer, som kan bidra til at Forsvaret løser sine oppdrag og når sine mål på en enda bedre måte. Men hvordan skal vi nå dit?

Når sjef PØS holdt innlegg her i Oslo militære Samfunn i mars i år fokuserte han på den uutnyttede ressurs den kvinnelige halvparten av befolkningen representerte for Forsvaret. Vi har tro på at gjennom frivillig sesjon vil vi nå ut til flere kvinner, men da er det også viktig at vi evner å ivareta de kvinner og menn vi allerede har i organisasjonen. Om vi skal lykkes i rekrutteringsarbeidet må ha noe å tilby over tid. Det er viktig å vise de kvinnene som velger å jobbe i Forsvaret at det faktisk er mulig å ha en givende karriere kombinert med normalt familieliv og fritid. For å vise dette trenger vi synlige rollemodeller på utdanningsinstitusjonene, i synlige lederstillinger og i tunge fagstillinger. Men det holder ikke bare å plassere disse kvinnene i disse stillingene. Vi må sørge for at de er motiverte og kvalifiserte for å ta disse stillingene og at det er mulig for dem å gjøre det. Ikke minst må vi vise dem at de virkelig er ønsket inn i slike stillinger. Ikke for å oppnå en prosentandel, men fordi de med sin kompetanse og erfaring er i stand å løse oppgavene.

Jeg har tre viktige områder jeg vil legge vekt på fremover når det gjelder kvinner i Forsvaret og det er Rekruttere, Beholde og Beholde. Om vi ser på gradsstatistikken, som selvfølgelig er et øyeblikksbilde av nåtiden, ser man at det prosentvis er flere kvinner enn menn som slutter i aldersgruppen 25-32, eller i gradsskiktet kaptein/kapteinløytnant og oppover, prosentvis, som grafen illustrerer. Det viser at vi ikke har gjort en god nok jobb. Tiltakene vi har iverksatt har ikke gitt oss den effekten vi ønsker og det kan se ut som om vi har en del utfordringer på det kulturelle og holdningsrelaterte områdene. Jeg tenker da spesielt på dette nivået i organisasjonen. Ligger det noe i forventninger til offisersrollen som ikke kan kombineres med det å være kvinne? Ligger det noe i systemet eller strukturene som gjør at kvinner slutter? Hva er det som gjør at det er på dette nivået kvinner velger på en annen måte enn menn?

Noen av disse spørsmålene forsøker vi å finne svar på. PØS arbeider for tiden med en sammenfatning av all den informasjonen vi sitter inne med for å se på hvorfor kvinner slutter eller ikke når helt til topps i hierarkiet vårt. Vi vet mye og det er gjennomført flere studier og arbeider der jeg regner med at flere av dere som er her i dag har bidratt. Det vi må gjøre er å prøve å sammenstille denne informasjonen og bruke den til å foreslå endringer og tiltak. Før jul skal resultater fra dette arbeidet presenteres for Forsvarssjefen og veien videre skal skisseres.

Men vi er ikke ferdige der. I etterkant må effekten av tiltakene måles. Opp i alt dette må vi også ta oss tid til å lytte til kvinnene og deres erfaringer, ønsker og behov.

Det vi ser et mønster av i dag er at kvinner tidligere enn menn går over fra operative stillinger til støttestillinger. Dette er også en erfaring Politiet har. Der forsvinner kvinnene ut av operativt uniformert tjeneste og inn i administrative stillinger mye tidligere enn menn. Dette skjer samtidig som Forsvaret har omstilt fra et mobiliseringsforsvar med stor støttestruktur, til et innsatsforsvar med minimalisert støttestruktur som fortsatt skal reduseres. Dette ser ut til å ha medført til en dreining mot en organisasjon som belønner operativ ledererfaring og deployeringer. Forsvaret utdanner nå også langt færre og kravet til kvalitet øker, og det gir utslag på kompetansesiden. Vi ser en tendens til at kvinner ikke når opp i konkurransen om både stillinger og utdanning fordi de ikke har det tjenestemønster og dermed den erfaring som sette som krav. Slik jeg ser det må vi her se på to vinklinger på denne problemstillingen. For det første må vi se på kravene som stilles og om disse faktisk representere den kompetansen vi vil bygge videre på og utvikle. Men vi må samtidig gjøre det mulig og mer attraktivt for kvinner å stå i det operative lenger enn de gjør i dag. Det må også være mulig å ha familie selv om man har en karriere i Forsvaret. 70 % av det kvinnelige befalet i Forsvaret lever i samliv med et befal. Her blir fleksibilitet og forutsigbarhet viktig elementer for å redusere opplevd belastning og muliggjøre en to-karriere i Forsvaret.

Til tross for omstillingen av FIL har Forsvarssjefen besluttet at lederutviklingsprogrammene for kvinner skal videreføres. Dette er ikke fordi vi tror at kvinner er mindre egnet som ledere enn menn og derfor trenger å utvikles i større grad enn menn.

Disse utviklingsprogrammene vil vi blant annet bruke som akseleratorer for lederutviklingen. Programmene er åpne både for militære og sivile kvinner.

Sivile kvinner i Forsvaret er ofte en gruppe som glemmes når vi snakker om kvinneprosent og antall. Det er i underkant av 30 % sivile kvinner i Forsvaret og her kan vi også snakke om kvinner med kompetanse. Mange av Forsvarets sivile kvinner har høy akademisk utdanning og sitter i både lederstillinger og tunge fag- og saksbehandlerstillinger. Dette er en ressurs når det gjelder rekruttering av kvinner som vi ikke har brukt i større grad. Det er også viktig at vi ser på denne gruppen når vi snakker om synlige rollemodeller på høyt nivå i organisasjonen.

Det enkleste vi tiltaket vi kan iverksette er å sørge for å se, utfordre, motivere og verdsette de kvinnene som har valgt å satse på Forsvaret som en fremtidig arbeidsplass, på tross av alt.

Vi vil ha dere? Hva vil dere ha?

_______________________________________
 

Alle rettigheter: Oslo Militære Samfund Myntgaten 3, 0151 Oslo - Ansvarlig redaktør: Kommandørkaptein Tor Egil Walter - Formann Oslo Militære Samfund

Webmaster: Stig Morten Karlsen