Diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund
mandag 30. oktober 2006
Innlegg ved

Nina Sundqvist
Kommunikasjonsdirektør
 

Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund

Kvinners kompetanse i Forsvaret

Det er trist at ” Kvinners kompetanse i Forsvaret” er et aktuelt tema å diskutere i OMS i 2006 – hele 22 år etter at kvinner har vært 100 % likestilt med menn og dermed hatt muligheten til å klatre helt til toppen i Forsvaret. Men sannheten er at utviklingen har vært heller stusselig. Det eneste stedet det virkelig har vært et kvantesprang er på ministernivå: siden 1999 har vi hatt 3 kvinnelige forsvarsministre – skyldes det utelukkende fordi det har vært politisk korrekt, eller er det kombinert med vilje til å tørre å satse på kvinner? Jeg lar den ligge til senere, minister…

Jeg er invitert hit i kveld fordi jeg har rett kjønn og jeg har rett kompetanse til å mene noe om dagens tema - men i motsetning til de andre debattantene har jeg ingen formell rolle Forsvaret lenger – og kan tillate meg å se på temaet med et skrått blikk og teste takhøyden her i kveld.

Forsvaret gir et hav av muligheter for unge mennesker – og jeg er virkelig stolt og takknemmelig at Forsvaret som system utleverer marsjstøvler som er et par numre for store – men som man faktisk mestrer å gå med - før et nytt par støvler utleveres- nok en gang med romslig størrelse. Så hvorfor sluttet jeg da mens jeg var en del av Forsvarets ”mestringshype”? Jeg takket ja til en unik avgangspakke som gav en mulighet til å prøve noe helt nytt. At jeg valgte å slutte skyldes ikke en konkret årsak, snarere summen av flere. For meg ble nelig konformiteten i Forsvaret ble tydeligere og tydeligere jo eldre jeg ble, og jo mer av helheten jeg forstod. Forventningen eller kravet om å bli en medgjørlig, konform A4 offiser – presset gjennom Forsvarets standard, dønn lik alle andre gikk på integriteten og motivasjonen løs. For dagens Forsvar inviterer slett ikke til mangfold eller belønner offiserer som har egenskaper, interesser eller kvalifikasjoner som ikke er nøyaktig beskrevet i et eller annet tjenestereglement.

Og hvis Forsvaret virkelig ønsket å beholde kvinner – med begrunnelse i kvinners kompetanse er kritisk for Forsvaret, ja da burde denne kompetansen vært definert like kritisk som flygerkompetanse, OU-kompetanse, økonomi eller IT ble da retningslinjene for hvem som skulle få innvilget en avgangspakke eller ei ble definert. Hadde Forsvaret gitt seg selv den muligheten, hadde Forsvaret hatt minst 150 flere kvinner enn i dag – hovedsakelig på majors gradsnivå hvis jeg tar et konservativt prosentestimat av de 5000 som har fått betalt for å slutte.

For skal du være med på leken, så bør du ha krigsskole 2, stabsskole 1 og 2 , helst langkurset på Forsvarets høyskole – operativ må du definitivt være samt vært kompanisjef, bataljonsjef, loggført utenlandstjeneste og selvsagt vært noen år i en stab. Avvik fra dette mønsteret gir både menn og kvinner store hull i realkompetansen, døråpningen er nemlig meget smal dersom du har ambisjoner på egne vegne. Og har du i tillegg en pulserende livmor som produserer et barn eller to, ja da er det som å delta i en stavhoppkonkurranse uten stav – kun med god spenst i beina som hjelpemiddel! Nå kan det jo hevdes at alle kan ikke vinne stavhopp eller at alle skal ikke bli toppledere i Forsvaret. Det er selvsagt riktig: men det fremste argumentet for å rekruttere kvinner inn, har vært å trekke fram muligheten for å få lederkompetanse i praksis.

Dette er synspunkter sett i et retroperspektiv. Hva så med framtiden? Hvorfor ikke kaste inn håndkleet og være ærlige å si at i fremtidens Forsvar ikke har behov for kvinners kompetanse. Å ha en kvinneandel på 6,7 % slik vi har hatt det i over 25 år, viser jo at kvinner i uniform i grunnen skaper plunder og heft, og tenk de har jo ikke en gang de samme fysiske krav som gutta. I det nye Forsvaret – med et stort innslag av innsatsstyrker - som nå blir tegnet, dreier det seg om intensiv operativ tjeneste til du er 35 år- med jevnlig et 6 måneders opphold et eller annet sted i verden. For prototypen på fremtidens offiser må være ugift, ha liten seksualdrift, ha alle sine eiendeler pakket i en koffert og kun ha et reptil som kjæledyr. Og er du ikke med på denne premissen har du ingen mulighet for å gjøre karriere. Det hjelper lite å fylle kvinneandelen i de tradisjonelle stillingene innen sanitet, forvaltning og samband. Det er de operative tjenestefeltene som teller. Og hvordan få flere jenter til å velge det operative Forsvaret som arbeidsplass? Kombinasjonen pisk og gulrot er velkjent og jeg har noen forslag jeg vil lufte:

En av grunnene til menn har gjort en karriere i Forsvaret – er fordi de anser befalskole som et bedre og mer lukrativt alternativ til en ordinær vernepliktstjeneste. Dette valget har aldri kvinner blitt stilt ovenfor. Siden kvinner slipper verneplikt, så taper Forsvaret den muligheten å velge blant 50% av befolkningen. Frivillig sesjon for kvinner er et skritt i riktig retning – obligatorisk sesjon er å gjøre et paradigmeskifte. Dette skiftet mener jeg er viktig og nødvendig av tre grunner:

1.      I det nye Forsvaret er behovet for vernepliktig sterkt redusert samtidig som man ønsker en høy kvalitet på soldatene. Derfor er obligatorisk seksjon et virkemiddel både for å skaffe et stort nok volum av kvinner inn i Forsvaret for å utligne kjønnsfaktoren- men også for å kunne velge de beste – uansett kjønn. Og for de som blir valgt til å tjenestegjøre i førstegangstjenesten så må de få en motivasjon gjennom flere studiepoeng enn hva som er tilfelle i dag. Forsvaret må fremstå som et attraktivt alternativ for videre utdanning – ja kanskje et par ekstra pensjonspoeng for dem som utfører førsteganstjenesten også er et virkemiddel i en fremtid der det blir knapphet på godene. Yngre kvinner er like opptatt av å handle rasjonelt og tenke ”what’s in it for me” som yngre menn.

2.      Dagens menn ikke er vant til et ensidig mannsmiljø. Fra barnehagen og fram til 18-års alderen har jenter og gutter lekt, lært og utfordret hverandre. Skal Norge sende styrker til utlandet- og da tenker jeg spesielt til land med en markant ulik kultur enn vår egen- er det viktig at enheten er sammensatt så balansert som overhode mulig for at enheten skal fungere godt operativt i et normalt arbeidsmiljø samt ha en sosial ramme tilnærmet lik den menn og kvinner kjenner hjemmefra. Vi skal heller ikke underslå at for en del kulturer har heller ikke lokale kvinner anledning til å snakke med menn – og at kvinner i uniform dermed kan tilnærme seg lokalbefolkningen på en annen, men høyst nødvendig måte. Forsvaret bør selv initiere- gjennom politiske kanaler og det langsiktig påvirkningsarbeid som nedlegges i Forsvarstudien- å få en obligatorisk sesjon for kvinner. På sikt bør alle norske statsborgere utføre en form for obligatorisk samfunnsplikt. 

3.      En obligatorisk sesjon gir et bedre grunnlag for å bygge en strategisk allianse med kvinner. Å gi unge kvinner en innsikt om hva Forsvaret er , hvorfor vi skal ha et Forsvare og hvordan Forsvaret fungerer må ikke undervurderes. Forståelse og kunnskap er fundamentet for holdning og adferd, og Forsvaret er helt avhengig av at kvinner gjennom sin stemmeseddel hvert 4. år er villig til å ha en post på statsbudsjettet som gir Forsvaret et nødvendig økonomisk handlingsrom – og det er ikke gitt at kvinner er villig til å prioritere forsvar opp mot skoler, sykehus og eldreomsorg jo fjernere Forsvaret blir for dem.

Et mer kortsiktig tiltak er å bruke Balansert målstyring som allerede er et velkjent verktøy i Forsvaret. Den avdelingssjefen som faktisk viser vilje til å omgjøre politikken til konkrete resultater – dvs lede en avdeling der kvinner blomstrer og blir respektert fordi de for anledning til å være seg selv i rollen som soldat og offiser i et naturlig samspill med menn i tilsvarende funksjoner. Kvinner gjør menn bedre, på samme måte som menn gjør kvinner bedre. La ”kvinnekompetanse” være en faktor som vurderes som et konkret mål. En sjef som leder avdelingen sin iht til sine målkrav, for naturlig nok stjerne i boka – ja kanskje ei gullstjerne på skulderen også?

Avslutningsvis: det ikke holder å ha fine politiske målsettinger dersom det ikke blir satt vilje og krav bak dem – og det er viljen som mangler for at kvinners kompetanse i Forsvaret blir verdsatt som en helt naturlig del av det nye, operative Forsvaret. For å lykkes trengs det modige menn.

Takk for oppmerksomheten!

_______________________________________
 

Alle rettigheter: Oslo Militære Samfund Myntgaten 3, 0151 Oslo - Ansvarlig redaktør: Kommandørkaptein Tor Egil Walter - Formann Oslo Militære Samfund

Webmaster: Stig Morten Karlsen