Forsvarets utdanningssystem er i støpeskjeen. Vi er i ferd med å innføre et

utdanningsløp som er koordinert med det sivile utdanningssystemet. Krigsskoleutdannet

befal vil få bachelorgrad og en del av de som utdannes ved Forsvarets skolesenter vil få

mastergrad. Med denne reformen vil Forsvaret få et fleksibelt, nivåbasert

utdanningssystem med en entydig rød tråd fra bunn til topp.

Omleggingen av Forsvarets utdanningssystem har en rekke årsaker:

Trusselbildet er grunnleggende endret og har utløst gjennomgripende forandringer i

hele Forsvarets struktur og innretning. Vi har beveget oss fra et mobiliseringsbasert

invasjonsforsvar tilpasset den kalde krigen, til et mobilt, deployerbart og fleksibelt

innsatsforsvar som kan utføre komplekse og skiftende oppgaver både hjemme og ute.

Forsvarets endrede oppbygning og oppgavespekter stiller nye krav til kompetanse.

Omleggingen er også nødvendig som en følge av de gjennomgripende endringer i

Forsvarets organisasjon som er vedtatt av myndighetene. En sterk reduksjon i

Forsvarets personelloppsetning krever kraftsamling også innenfor den militære

utdanningssektoren. Stortingets vedtak om å innføre en revidert befalsordning med

introduksjon av en ny kategori befal – avdelingsbefal – medfører også behov for

reformer i utdanningssystemet.

Det er heller ikke til å komme fra at det militære utdanningssystemet ved utgangen av

det 20. århundre hadde blitt uoversiktlig og komplekst. Den gamle utdanningsordningen

var preget av dublering og uklare grensesnitt. Overlappingen mellom Krigsskole II og

Stabsskole I er bare ett eksempel. Forsvaret har dessuten hatt mangelfull oversikt over

den totale kompetanseutviklingen i organisasjonen. Når det gjelder kjøp av sivil

utdanning, finnes eksempelvis en rekke overlappende avtaler. Manglende koordinering

har gjort at den samlede prisen på disse sivile avtalene har blitt uforholdsmessig høy.

Utnyttelsen av sivil utdanning og militær utdanning fra utlandet har også manglet en

samlet retning. Det er med andre ord et behov for sterkere overordnet styring med

utdanningsvirksomheten i Forsvaret. Det har derfor vært nødvendig å innføre et nytt og

mer helhetlig styringssystem under én overordnet koordinerende myndighet.

Sist, men ikke minst, har det vist seg hensiktsmessig å tilpasse det militære

utdanningssystemet til det sivile, både i Norge og internasjonalt, noe jeg skal komme

tilbake til.

For å bedre styringen med kompetanseproduksjonen i Forsvaret og sikre

koordineringen av de ulike utdanningsnivåene, er det innført en ny overordnet struktur

for kompetansestyring i Forsvaret.

Sjefen for Forsvarets skolesenter (sjef FSS) er i en rekke dokumenter, senest i

statsrådens iversettingsbrev (IVB), gitt et overordnet ansvar for all

kompetanseproduksjon i Forsvaret. Dette inkluderer blant annet ansvaret for

fellesutdanning, ansvaret for at all akademisk utdanning i Forsvaret holder høy faglig

kvalitet og er i samsvar med formelle krav, samt et koordinerende ansvar i forhold til

generalinspektørene. Sjef FSS er medlem av forsvarssjefens ledergruppe.

Som en konsekvens av innføringen av bachelor- og masterutdanning, er sjef FSS

dessuten gitt ansvaret for at bachelorutdanningen ved krigsskolene oppfyller de formelle

vilkårene og at det er sammenheng mellom bachelor- og masterutdanningen. Det er

med andre ord mitt ansvar å sørge for at den røde tråden gjennom hele

utdanningssystemet er klar og synlig. Dette er et ansvar jeg tar alvorlig.

Ansvaret for utdanningsvirksomheten i Forsvaret utøves gjennom en ledelses- og

rådsstruktur. som skal ivareta faglig og administrativ strømlinjeforming og koordinering

av utdanningen på alle nivåer i Forsvarets kompetanseproduksjon. Rådsstrukturen

består i dag av følgende organer:

Det vurderes nå å revidere rådsstrukturen i lys av Universitets- og høyskoleloven, som

en følge av innføringen av master- og bachelorgrad i Forsvaret. I et mellomstadium

etableres Forsvarets råd for bachelor- og masterutdanning (FRBM) som et supplement

til den regulære rådsstrukturen.

Hovedlinjene i Forsvarets reviderte utdanningssystem vil se slik ut:

De eksisterende ettårige befalsskolene med påfølgende plikttjeneste skal endres, og

det skal innføres et mer fleksibelt utdanningsløp. Den grunnleggende befalsutdanningen

vil bli tettere integrert i aktiv tjeneste og koplet til praksis. En omlegging av GBU har ikke

minst vært nødvendig fordi det nå skal innføres et avdelingsbefal som skal ivareta

behovet for spesialisert kompetanse på lavere nivå i organisasjonen.

Det er i dag betydelige forskjeller mellom de tre forsvarsgrenene i utformingen av GBU.

Dette skaper utfordringer, ikke minst fordi GBU skal kvalifisere for krigsskole og

bachelorgrad. Et av tiltakene for å bidra til sterkere samordning, er et opplegg for felles

opptak og seleksjon (FOS). Dette har en rekke fordeler:

innenfor opptak og seleksjon kan kraftsamles.

samhandling blir stadig viktigere, ikke minst på grunn av utbredelsen av

nettverksbaserte løsninger.

Det skal innføres en treårig krigsskole i alle forsvarsgrener som fører fram til

bachelorgrad. Dette innebærer at dagens ordning med Krigsskole I og II avvikles. En

stor andel av kadettene gikk som kjent bare Krigsskole I, som har vært toårig i Hæren

og Luftforsvaret. Med den nye ordningen får alle kadetter treårig utdanning, noe som

samlet innebærer en forbedring.

Krigsskolene skal fortsatt primært gi en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenens

behov, og gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Utdanningen skal

organiseres slik at den ivaretar både fellesaspekter og grenvise behov, og gi den rette

balansen mellom teori og praksis. Krigsskolene skal fortsatt tilby kvalifikasjonskurs for

personell med sivil utdanning. Også for krigsskolene er felles opptak og seleksjon under

innføring.

Utdanningen ved krigsskolene skal konsentreres om fag med relevans for Forsvarets

primære virksomhet, med militærteori, taktikk og operasjoner, operativ logistikk, våpen

og annet materiell, ledelse og pedagogikk, språk, samt fysisk fostring som de viktigste

fagområdene. Den skal også omfatte fag som gir forståelse for Forsvarets plass i

samfunnet, og for den politiske, folkerettslige og internasjonale rammen for Forsvarets

virksomhet.

Krigsskolene vil fortsatt stå sentralt for å utvikle gode lederferdigheter og holdninger i

hele offiserskorpset. Samtidig skal kadettene gis mulighet til intellektuell, faglig og

personlig utvikling. Her formes unge offiserer som mennesker, ledere og

profesjonsutøvere. Derfor vil det alltid være av største betydning for Forsvaret at

krigsskolene tilbyr en tidsmessig utdanning av høy kvalitet som skaper helstøpte og

kompetente offiserer.

Den videregående offisersutdanningen omfatter Forsvarets stabsskole og Forsvarets

høgskole, i tillegg til utdanning ved andre institusjoner i inn- og utland.

Det vil innføres et ettårig stabsstudium og en toårig utdanning som leder fram til en

mastergrad i militære studier. For den som skal gjennomgå det toårige løpet, vil

stabsstudiet utgjøre første år.

Stabsskoleutdanningen skal fokusere på strategiske og folkerettslige rammer for

Forsvarets og militære operasjoner, militærhistorie og militær tenkning, samt på

planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner.

Studieopplegget vil være som følger:

militærmakt, herunder vitenskapsteori og metode, ledelse, militærhistorie, militær

tenkning og teknologi, samt norsk og internasjonal politikk.

teorien sett i sammenheng med praktiske erfaringer og konkrete eksempler.

valgfrie emner er foreløpig begrenset, men det vil bygges ut etter hvert.

Forsvarets høgskole har i et halvt århundre tilbydd sivile og militære ledere en integrert

utdanning med fokus på sikkerhetspolitikk, anvendelse av Forsvaret og militærmakt,

totalforsvaret samt andre former for sivilt-militært samarbeid. Med høyt kompetente og

erfarne kursdeltakere hentet fra ledende stillinger i ulike samfunnssektorer har

Forsvarets høgskole vært en suksess innenfor sivilt-militært samarbeid her i landet. Det

er derfor viktig at denne unike arenaen for gjensidig utviklende dialog opprettholdes og

videreutvikles.

Forsvaret vil fortsatt utdanne personell på høyere nivå ved institusjoner utenfor

Forsvaret. En videreutviklet stipendiatordning vil gjøre det mulig for enkelte offiserer å

følge sivile studier, eksempelvis innenfor tekniske og økonomiske fag eller IKT. Noen vil

også gis anledning til å ta doktorgrad (PhD) ved norske eller utenlandske læresteder.

Stipendiatordningen forvaltes av FSS, og stipendiatene vil være tilknyttet FSS eller

andre utdanningsinstitusjoner i Forsvaret under deler av utdanningen. Deres

kompetanse vil dermed stå til rådighet for Forsvaret under utdanningen, eksempelvis

ved at de kan bidra til undervisning. De vil også bli pålagt plikttjeneste etter endt

utdanning.

Det vil dessuten fortsatt være aktuelt å gi offiserer på høyere militær utdanning i

utlandet, eksempelvis ved utenlandske stabsskoler. Enkelte av disse utdanningsløpene

vil gi mastergrad.

Forsvarets skolesenter ble opprettet 1. januar 2002. I tiden som fulgte vokste FSS til en

stor institusjon med mange underavdelinger og mangeartede oppgaver. Skolesenteret

kom etter hvert til å bestå av hele 11 utdannings-, kompetanse- og forskningsenheter

med forskjellig fokus og ujevne grensesnitt.

I lys av dette startet FSS våren 2003 en effektiviserings- og omorganiseringsprosess.

Beslutningen om å søke akkreditering for et mastergradsstudium i militære studier har

stått sentralt i prosessen. En ny organisasjonsplan er nå godkjent og skal iverksettes fra

1. august 2005.

Organisatorisk innebærer planen at FSS skal slankes til å bestå av en ledelse/stab og

seks underavdelinger. Bemanningen (OPL) skal reduseres fra 237 til 178.

innen militærmakt, militær ledelse og fellesoperasjoner, og oppgaver i nær tilknytning til

dette.

kontekst. Det betyr at norsk og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning

(militærteoretiske grunnlagsproblemer) og teknologi inngår i militærmaktsbegrepet.

Militær ledelse består hovedsakelig av to komponenter: For det første å utvikle og

disponere militært personell i fred, krise og væpnede konflikter, for det andre å omgjøre

tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Det betyr at både ledelse i

mellommenneskelig forstand og ressursstyring (virksomhetsstyring) inngår i begrepet.

eller flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske

perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk.

Den nye strukturen blir seende slik ut:

Forsvarets kompetanseproduksjon og drive intern virksomhets- og ressursstyring

for FSS for å støtte opp under skolesenterets faglige virksomhet. Staben skal

også ha ansvaret for strategisk styring av FSS og utdanningskjeden i Forsvarets

militære organisasjon, samt informasjonsvirksomheten og bibliotektjenestene ved

FSS.

kurs for sivile og militære ledere innenfor sikkerhetspolitikk, militærmakt og

totalforsvar.

som skal gi mastergrad i militære studier. FSTS skal særlig fokusere på

planlegging og ledelse av fellesoperasjoner innenfor hele spekteret av Forsvarets

oppgaver, inkludert fredsoperasjoner, operativ logistikk, forvaltning, sivil-militært

samarbeid (CIMIC) og informasjonsoperasjoner (INFO OPS). FSTS skal også

arbeide med Forsvarets operative doktrineutvikling og utføre annet

utredningsarbeid. FSTS bidrar dessuten med militærfaglig ekspertise til media.

og krig. Instituttet har også oppgaver knyttet til seleksjon av Forsvarets personell.

studier. IFS har et nasjonalt ansvar for historiske studier innen sitt arbeidsfelt,

men vil også i sterkere grad rette fokus mot fremtidsrettede perspektiver.

Instituttet skal levere vesentlige bidrag til masterstudiet.

kompetansesenter innen fagfeltet militær ferdighetslære.

som ikke dekkes av krigsskolene og FSTS. Det dreier seg i første omgang om

språk, utdanning innenfor etterretnings- og sikkerhetstjeneste, samt kurs rettet

mot internasjonal virksomhet. Noen av disse kursene gjennomføres i samarbeid

med universiteter og høyskoler og vil gi studiepoeng. Andre kurs gir ikke

studiepoeng, men er konkret rettet mot spesielle behov, herunder eksempelvis

NORDCAPS-kurs og andre kurs som forbereder for internasjonal virksomhet.

FKS skal også drive utvikling av teknologibasert utdanning og oppdatere

Forsvarets kursportal.

Det kan vise seg hensiktsmessig å utvide FKS’ portefølje slik at senteret også

ivaretar de oppgaver som i dag blant annet forestås av Forsvarets

voksenopplæring, det vil si tilrettelegging av sivil utdanning og etter- og

videreutdanning for sivile. I denne sammenheng kan man også tenke seg at FKS

tildeles et spesielt ansvar for å tilrettelegge for overgangen til sivil karriere blant

avdelingsbefal som skal fratre, normalt etter om lag 15 års tjeneste.

Tilrettelegging for en sivil annen-karriere for avdelingsbefal og andre som skal

slutte i Forsvaret, vil være en sentral oppgave for Forsvaret i årene som kommer.

For tiden foregår det dessuten et prøveprosjekt der det gis mulighet til for å få

godskrevet 20 studiepoeng for den utdannelsen som gis under

førstegangstjenesten. Prøveprosjektet gjennomføres i Hærens Styrker i Nord-

Norge og på Rena. Dersom denne ordningen innføres for alle som gjennomfører

førstegangstjenesten, vil det også være naturlig at FKS får et ansvar her.

FSS har søkt akkreditering for masterutdanning, og det tas sikte på å starte denne

utdanningen fra høsten av. Blant kravene til en mastergrad er at undervisningen skal

være forskningsbasert. Dette stiller store krav til den formelle kompetanse som FSS må

besitte. Det er imidlertid mange årsaker til at FSS må bli et kraftsentrum for militærfaglig

kompetanse. Dagens og morgendagens utfordringer krever at forskning, utvikling,

rådgiving og utdanning knyttes tett sammen. Forsvaret har behov for en

kompetansebrønn som raskt kan tilby relevante utredninger og rådgiving, særlig på

områder der det ikke finnes kyndige sivile miljøer. Dette krever både evne til å fokusere

på aktuelle problemstillinger og evne til å analysere langsiktige utviklingstrekk knyttet til

anvendelse av militærmakt i videste forstand.

FSS er pålagt å arbeide med operativ doktrineutvikling og overordnet konseptutvikling i

Forsvaret. Også den norske offentligheten etterspør analyser innen militærfaglige

områder. Forsvaret trenger derfor et sentralt sivilt-militært militærfaglig

kompetansesenter av høy kvalitet. Av særlig betydning er det at kompetansemiljøene

ved FSS får tid og mulighet til å drive forskning og utvikling på høyt nivå. Skolesenterets

organisering skal sikre at det blir rom for forskning og kompetanseutvikling.

FSS’ primære målgrupper og samarbeidspartnere er innenfor Forsvaret. Men også

andre deler av det norske samfunn utgjør målgrupper og samarbeidspartnere for FSS.

Det gjelder ressurspersoner innen offentlig forvaltning og ulike samfunnssektorer som

får utdannelse ved FSS. Det gjelder også kompetansemiljøer ved universiteter,

høgskoler og forskningsinstitusjoner.

I lys av den akselererende internasjonaliseringen må FSS søke flere

samarbeidspartnere og rette seg mot flere målgrupper i utlandet. Kravene til militær

transformasjon medfører at FSS må utvikle et nært samarbeid med forsvars-,

utdannings- og forskningsmiljøer internasjonalt. Samarbeid innenfor Nato og med

institusjoner i stater som er definert som Norges strategiske samarbeidspartnere, må

stå i første rekke. I tillegg må FSS samarbeide nært med utvalgte internasjonale

organisasjoner og miljøer som innehar et særlig høyt faglig nivå.

Den generelle målsettingen med et slikt samarbeid er å kunne fange opp sentrale

utviklingstendenser og stimulere til en internasjonalisering av virksomheten ved FSS.

En mer håndfast målsetting er å etablere en ramme for utveksling av sivilt og militært

personell. For å gi samarbeidet tyngde og robusthet må det inngås avtaler med utvalgte

institusjoner internasjonalt. FSS har på vegne av Forsvaret et ansvar for å utvikle slike

samarbeidsavtaler på flere områder, og dette arbeidet vil gis prioritet i tiden fremover.

Sentralt i reformen av Forsvarets utdanning står tilpasningen til det sivile

utdanningssystemet. For første gang vil Forsvaret få et utdanningsløp som godkjennes

på linje med sivil høyskoleutdanning. Krigsskolene har fått akkreditering for å tilby

treårige bachelorgrader i militære studier. Forsvarets skolesenter er i ferd med å

gjennomgå akkreditering for å tilby en toårig erfaringsbasert mastergrad i militære

studier.

Denne utdanningsordningen er på linje med den som er i ferd med å bli gjennomført i

praktisk talt all høyere utdanning i Norge, og i Europa for øvrig. Utgangspunktet for

denne standardiseringen er den såkalte Bologna-prosessen som startet i EU i 1999.

Målet er å skape et europeisk fellesområde for høyere utdanning der studieløp og

utdanningsnivåer er sammenfallende og der studiepoeng, utdanningsgrader og

karaktersystemet er samkjørt og gjensidig godkjent, slik at studenter og uteksaminerte

kandidater kan bevege seg fritt innenfor området og få anerkjent utdannelsen overalt.

Malen er et studieløp med en treårig bachelor, en toårig master og en treårig PhD.

Dette systemet er i sin tur basert på felles anerkjente kvalitetsnormer for utdanningsløp

og institusjoner.

Innføringen av det standardiserte europeiske utdanningssystemet i Norge har blitt kjent

under betegnelsen ”kvalitetsreformen”.

Tilpasningen av norsk militær utdanning til dette standardiserte systemet er både

positivt og nødvendig. Allerede før kvalitetsreformen ble igangsatt i Norge, hadde en

rekke profesjonsutdanninger fått høyskolestatus, eksempelvis sykepleiere og politi.

Disse profesjonene er nå i ferd med å tilpasse seg innføringen av det nye

utdanningssystemet. Politihøyskolen ble således i juni 2004 delvis innlemmet under

Universitets- og høyskoleloven og har fått rett til å tildele bachelorgrad og fastsette

studiepoeng for videreutdanning. Politihøyskolen tar sikte på å søke NOKUT om

akkreditering av et masterstudium.

Går vi én generasjon tilbake, var akademisk status forbeholdt et begrenset antall

yrkesgrupper, som leger, jurister og prester. En rekke profesjonsutdanninger med høy

anseelse sto utenfor systemet. Det gjaldt også for offisersutdanningen, selv om

krigsskolene med tiden oppnådde delvis godkjenning.

Med et stadig større antall norske profesjoner innenfor høyskolesystemet og en felles

europeisk utdanningsmal under etablering, er det ikke lenger akseptabelt at Forsvaret

delvis står utenfor dette systemet. Profesjonens anseelse og status krever en utdanning

med tilsvarende nivå og godkjenning som andre profesjoner. Politiet er bare ett

eksempel.

Samlet ligger Norge fremst i innføringen av Bologna-prinsippene, og det norske

forsvaret ligger foran militære utdanningsinstitusjoner i andre land. Det er ingen ulempe,

men tvert i mot en styrke. Alle bør kunne lese skriften på veggen: Det felles europeiske

utdanningssystemet er kommet for å bli. Det europeiske utdanningssystemet har

dessuten klare likhetstrekk med det nordamerikanske systemet, og likner også

systemene i en rekke andre land verden over. Vi kan øyne framveksten av en

globalisert standard for høyere utdanning, basert på bachelor- og mastergrader. Når

Forsvarets utdanningssystem uansett er i støpeskjeen, ville det være uansvarlig ikke å

forholde seg til denne utviklingen.

Det finnes også andre årsaker til at det er ønskelig å tilpasse seg et allment mønster for

utdanningsnivåer. I fremtiden vil en stor andel av befalet slutte i Forsvaret og gå over i

andre yrker på ulike alderstrinn. De vil med andre ord ha et behov for å posisjonere seg

i forhold til en sivil annen-karriere. Dette gjelder på langt nær bare det nye

avdelingsbefalet. Også mange krigsskoleutdannede offiserer vil satse på en påfølgende

karriere i det sivile.

Fra Forsvarets synsvinkel er en slik avskalling på forskjellige nivåer nødvendig og

ønskelig for å opprettholde en hensiktsmessig sammensetning av befalskorpset.

Dessuten må vi innse at det ikke er like mange unge i dag som velger et yrke som de

ønsker å stå i hele livet. Unge mennesker ønsker handlefrihet, og de vil ha en

utdannelse som også kan danne grunnlag for andre yrkesvalg, eventuelt som grunnlag

for senere videreutdanning på andre felter i Norge eller i utlandet. Dersom vi skal kunne

rekruttere de beste til befalsyrket, må vi tilby en utdanning som legger til rette for dette.

Til sist bør det nevnes at det blir stadig vanligere i mange land at offiserer har

akademisk utdanning. Riktignok ligger Norge i forkant på dette feltet i forhold til flere

europeiske land, men det har lenge vært vanlig å treffe amerikanske offiserer med

akademisk utdanning. Flernasjonalt samarbeid i internasjonale staber og internasjonale

operasjoner blir en stadig viktigere del av Forsvarets virksomhet. Kompetente offiserer

med allment godkjent utdanning på høyt nivå vil være viktig for å kunne hevde seg best

mulig i slikt samarbeid.

Hittil har jeg snakket mye om behovet for en styrket akademisk profil på den militære

utdanningen og om behovet for å tilpasse utdanningen til internasjonale sivile

standarder. Det er imidlertid viktig for meg å understreke at omleggingen også har et

skarpe operasjoner. Den økte norske deltakelsen i internasjonale operasjoner har

medført en fornyet vekt på praktiske erfaringer fra slik virksomhet. Ikke minst er det

behov for at erfaringer og lærdommer fra operasjoner ute blir raskt formidlet til

Forsvarets personell. En offiser i dag må i sterkere grad enn tidligere være innstilt på å

praktisere sitt fag under krevende forhold i utlandet i flere faser i karrieren. Dette stiller

store krav til praktisk evne og lederegenskaper. Dette skal vektlegges i utdanningen.

Dessuten må det understrekes at den økte vekten på teoretisk skolering er knyttet til

konkrete militære behov. Dagens offiserer stilles overfor et komplekst og skiftende

trusselbilde og en hurtig utvikling av konsepter, doktriner og kapasiteter både blant våre

allierte og her hjemme. Evnen til fleksibilitet og transformasjon står i sentrum. Dette

krever kunnskaper, dybdeforståelse og analytisk evne. Ikke minst kreves det en evne til

å formidle kompetente fagmilitære synspunkter i sammenhenger der behovet for nært

sivilt-militært samarbeid blir stadig viktigere. Dette skal vi sette våre offiserer i stand til.

Til tider møter jeg en frykt for at omleggingen av Forsvarets utdanningssystem skal

medføre at utdanningen blir mer teoretisk og sivilt preget, på bekostning av fagmilitær

kompetanse. For mange hefter det noe livsfjernt og upraktisk ved begrepet

”akademisering”. Det er viktig for meg å tilbakevise dette inntrykket.

Det nye utdanningssystemet reflekterer at offisersprofesjonen er i endring. Fremtidens

offiserer skal gis en tyngre teoretisk og analytisk ballast, samtidig som de skal bli bedre

forberedt til krevende operativ virksomhet under skiftende vilkår, både hjemme og under

fremmede himmelstrøk. Vi skal klare begge deler. Dette er ingen liten utfordring, men vi

må ha høye ambisjoner på profesjonens vegne!

Kompetanse er en avgjørende ressurs for et moderne og fleksibelt forsvar. Kompetanse

er ikke noe man kan skaffe seg en gang for alle, det er noe som må vedlikeholdes og

utvikles. Hvis man stilles overfor uventede og vanskelige situasjoner, er det

kompetansen som danner grunnlag for improviseringsevne og handlekraft.

Forsvarets nye utdanningssystem blir det mest fleksible Forsvaret har hatt. Det sikrer

systematisk kunnskapsoppbygging gjennom et utdanningsløp med klare nivåer og god

sammenheng mellom nivåene. For første gang vil dessuten norsk militær utdanning

være fullt kompatibel med sivil høyskoleutdanning i inn- og utland.

Med en tidsmessig utdanning som kombinerer bred samfunnsforståelse og operativ

ledelse vil norske offiserer stå vel rustet til å møte fremtidens komplekse utfordringer.