Foredrag
i Oslo Militære Samfund
29. mars 2004
ved
Generalløytnant
Torstein Skiaker
Sjef Fellesoperativt hovedkvarter/
Joint Warfare Centre
Mange
stusser kanskje over tittelen på dette foredraget. Uttrykket ”Juvelen
i kronen” refererer seg i denne sammenheng til uttalelser fra sjefen
for Allied Command Transformation som bl. a. ved aktiveringen av Joint
Warfare Centre 23. oktober 2003 hevdet at ”Joint
Warfare Centre is the Jewel of the Crown of Allied Command
Transformation.”
Som
motstykke har jeg satt “kråkesølv”. Det glimrer og skinner, men
alle vet at verdien er heller begrenset.
Disse
to begrepene illustrerer ytterpunktene i forventninger til JWC i den nye
NATO organisasjonen. Foreløpig dreier mye seg om forventninger.
Realitetene må skapes gjennom målrettet arbeid og demonstrasjon av
nytteverdi i årene fremover.
Hensikten
med mitt foredrag i kveld blir å forklare forsamlingen om hvorfor
admiral Giambastiani gir JWC en slik posisjon i ACT. Orienteringen har
jeg delt i fire hoveddeler. For det første vil jeg kort si noe om
bakgrunnen for at JWC i dag ligger i Stavanger. For det andre vil jeg
orientere om hva som kronen (ACT) består av. For det tredje vil jeg
forklare hva som gjør at JWC har en slik særstilling (juvelen i
kronen) i Transformasjonskommandoen. Som fjerde og siste punkt vil jeg
peke på noen områder som, dersom vi ikke er forsiktige, kan føre til
at edelstenen blir slipt på en måte som gjør at den mister glansen
– slik at den blir lik kråkesølv å regne.
Hvorfor JWC i Stavanger
Etter
at NATO vant Den kalde krigen i det 20 århundre er alliansens
hovedutfordring nå å forsøke å bli like relevant og effektiv i det
21 århundre. Kjernen i NATOs utfordring er å endre organisasjonen fra
en defensiv militær allianse, for forsvaret av medlems-landenes
grenser, til en bredere tilnærming til sikkerhet.
Fienden er i dag diffuse med global rekkevidde der landegrenser
og konvensjonelle restriksjoner ikke har noen betydning, og der terror
ofte er det foretrukne middelet.
Transformasjon
er blitt et nøkkelbegrep for å møte de nye utfordringene. I NATO er
transformasjon en pågående og pro aktiv prosess i utvikling og
integrering av innovative konsepter, doktriner og kapasiteter i den
hensikt å forbedre effektiviteten og interoperabiliteten til NATO- og
partnernasjonenes styrker.
I løpet av de siste årene har NATO tatt store
transformatoriske steg:
·
Kjempet og vunnet krigen i Kosovo i 1999
·
Aktiviserte Atlanterhavspaktens artikkel 5 og
erklærte krig mot terrorisme
·
Under toppmøtet i Praha forpliktet alliansen til
transformasjon
·
Deployerte NATO styrker til Afghanistan i august
2003
·
Etablering av NATO Response Force (NRF)
·
Etablering
av to nye strategiske kommandoer Allied Command Operation (ACO) og AC
Som en følge av
transformasjonsprosessen i NATO ble kommandostrukturen endret og det
subregionale nivået i kommandokjeden fjernet. God vertslandsstøtte fra
Norge, høy kvalitet på arbeidet fra Joint Headquarters North på Jåttå
gjennom mange år, og aktivt engasjement
fra forsvarsministeren og mange andre norske politikere, førte til at
NATO valgte Norge og Stavanger som base for nyskapningen JWC.
Hva er Allied Command Transformation?
Det
er vanskelig å komme utenom en kort beskrivelse av organisasjon, rolle
og oppgaver i en beskrivelse av hva ACT er. ACT er betegnelsen på hele
transformasjonskommandoen. Denne kommandoen er NATOs ledende kraft for
kontinuerlig forbedring og endring. ACT ledes
av den amerikanske admiralen Giambastiani fra hovedkvarteret (HQ SACT) i
Norfolk, USA. HQ SACT har i
tillegg et lite
stabselement i (SACTREPEUR) i Belgia som skal legge til rette for best
mulig samarbeid med NATOs politiske og militære ledelse i Europa.
Under Supreme Allied Commander
Transformation (SACT) er JWC det
viktigste element for praktisk implementering av transformasjon, - fra
konsepter til realiteter i de operative hovedkvarter. JWC har for sin
del underlagt et treningssenter, kalt NATO Joint Forces Training Center
(JFTC) i Bydgoszcz i Polen og Joint Analyses and Lessons Learned Centre
(JALLC) i Monsanto i Portugal.
HQ SACT fokuserer sin virksomhet mot det
strategiske nivået, JWC mot det operasjonelle – og JFTC mot det
taktiske nivået JALLC, som
retter sin analyse både mot det taktiske og operasjonelle nivået, er
allerede aktivisert. JTFC vil stå opp å gå i løpet av sommeren 2004.
Den første sjefen for JFTC er en dansk tostjerners general. Selv om både
JTFC og JALLC er underlagt JWC, er det lagt opp til et tett samarbeid på
tvers av ACT. Dette nettverkssamarbeidet er i tillegg forsterket med
NATO School Oberammergau, NATO Defence College i Roma, NATO
Communication Information System School i Latina (NCIS), NATO
Consultation, Command and Communication Agency (NC3A) i Haag og NATO
Research Technical Organisation i Paris og de enkelte medlemsnasjonenes
Centres of Excellence (COE). Norge
har tilbudt COE for operasjoner under kalde forhold (Cold Weather
Operations CWO). For Norges del vil et slikt senter være mer enn
konseptuel tanke enn ett fysisk sted. Forsvaret vil benytte den samlede
kompetansen i vårt COW tilbud til NATOs kommandostruktur og
medlemsland.
Dette var de store linjene for ACTs
organisasjon og rollefordeling som danner grunnlaget for JWCs oppgaver.
JWC har ansvar for å:
·
Utvikle eksperimentering, konsepter og doktriner
·
Støtte ACO i fellesoperativ og flernasjonal
trening (Joint and Combined)
·
Bidra med det beste innen kommunikasjon, IT,
modellering og simulering
·
Bidra i analysearbeid og ivaretakelse av militære
erfaringer
·
Forbedre integrering og interoperabiliteten av
NATO styrkene
·
Tilby samlet stabstrening for partner- og nye
medlemsnasjoner.
For å få dette til er JWC organisert med
en liten kommandogruppe, og fire divisjoner:
·
Treningsdivisjonen (Training Div). Denne
divisjonen har ansvaret for både trening og eksperimentering og er den
største avdelingen i JWC. Divisjonen har et særlig ansvar for trening
og i å gjennomføre felles program for eksperimentering og sørge for
at eksperimenteringen blir ivaretatt i treningen.
·
Simulerings og modelleringsdivisjonen (Simulation
and Modulation Div). Denne divisjonen arbeider tett opp til NATO's
Consultation, Command and Control Agency
(NC3A).
·
Interoperabilitetsdivisjonen (Interoperability
Div) har et særlig ansvar for doktrineutvikling og standardisering.
·
En divisjon med fagekspertise (Subject Matter Experts). Dette er høyt
kvalifisert personell som støtter JWC og ACT aktiviteter på tvers av
divisjonene.
Tyskland og Storbritannia vil rotere på
ansvaret for å bekle stillingen som Director JWC. Stillingen vil være
en trestjerners flaggoffiser. Stabsjefen vil være en amerikansk
flaggoffiser på enstjernes nivå. JWC er totalt gitt en ramme på 280
stillinger eksklusive eventuelle kontraktører. Prosessen med å fordele
stillinger mellom nasjonene er i gang, men vi kan ikke påregne et
resultat før sent til høsten. JWC har som mål å være fullt operativ
i 2006.
Hvorfor har JWC en særstilling i ACT?
JWC
er juvelen i kronen først og fremst fordi JWC er den mest synlige,
eller i øyenfallende delen av ACT.
Det er tre forhold som først og fremst gjør JWC så synlig. For
det første er JWC den delen av ACT som aktivt selger, utfører,
assisterer og tilbyr
ACTs transformasjons og utviklingsarbeidet i samarbeid med ACO, JALLC og
NC3A. For det andre er JWC
er den delen av ACT som skal stå for implementeringen ved å
tilrettelegge for trening og eksperimentering og for det tredje bidra
til økt interoperabilitet og integrering av styrkene i NATO og partner
nasjonene. La meg utdype disse tre forholdene ytterligere.
NATOs militære organisasjon er en
meget kompleks organisasjon i kontinuerlig endring i tråd med skiftende
behov. ACT generelt og JWC spesielt, er først og fremst en støtte til
NATOs operative kommando. I oppstarten har det vært særdeles viktig å
markedsføre ACTs varer og tjenester, spesielt trening og utvikling av
operative staber. Markedsføring av ACT vil det kontinuerlig være et
behov for. Som utførende ledd må JWC
hele tiden ligge frempå for å kunne møte ACOs behov samtidig
som vi tilbyr tjenester i tråd med det beste av ny teknologi og
innovative konsepter.
Men
promotering er ikke nok. JWC må også levere konkrete og målbare
resultater. Mange vil første og fremst stifte bekjentskap med JWC
gjennom forskjellige treningsevenementer, enten i Stavanger eller ved
egen avdeling. JWC vil både assistere ACO med mobile trenings- og rådgivningsteam
og tilrettelegge for øvelser og eksperimentering i Stavanger. Hensikten
er todelt; a) økt profesjonalisering og b) raskere dreining mot
relevant og ofte nye oppgaver. La meg for ordens skyld understreke at
JWC skal støtte ACO i trening av operative staber – ikke teste disse.
Sertifisering av avdelinger og staber er et ACO ansvar.
JWC
er lagt til Stavanger og bruker allerede faciliteter både på Jåttå
og Ulsnes. Den permanente fordelingen mellom disse to stedene er under
arbeid, og mange ting peker i retning av at hovedaktiviteten blir på
Ulsnes. Ulsnes er en leir som Forsvaret har avhendet, men som
NATO Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Site (FORACS)
fortsatt bruker. JWC brukte
Ulsnes ble blant annet da vi la til rette for treningen av AFSOUTH sitt
Deployable Joint Task Force HQ som forberedelse for deres rolle som NRF
hovedkvarter fra sommeren 2004. Treningssenteret på Ulsnes gir oss
muligheten til å tilby former for trening/ øving fra camping til
konferanser. De øvende avdelingene kan selv velge om de vil sette opp
hovedkvarterets infrastruktur, ved å ta med hele eller deler av sin
utrustning, eller benytte seg av JWC sitt oppsett. Den korte veien fra
Sola flystasjon i tillegg til egen kai på Ulsnes, gjør det enkelt å
overføre materiell og personell. Fasilitetene gir gode muligheter for
trening av planlegging og ledelse av operasjoner for både
komponentkommandoer og fellesoperative staber. Kommandofartøyer kan
legge til ved kaia. Ulsnes gir også en unik mulighet for teambygging av
staber. All aktivitet kan foregå på ett sted. Treningstiden kan
effektivt styres ut fra treningsbehovet i motsetning til tidtabellene
for bussrutene til og fra forlegningene på hotellene i en eller annen
storby med trafikkproblemer. Løsningen er økonomisk gunstig for både
øvende avdeling og for nasjonene.
Vi ser for oss fem til syv større øvelser/treningsevenementer årlig.
NRF vil trolig trene sin Combined Joint Task Force to ganger årlig. Vi
ser for oss tre øvelser / trening for komponent staber på det
operasjonell nivået og to oppdragspesifikke øvelser for HQ ISAF. I
tilegg kommer det støtte til fellesoperativ trening av partnerlandenes
fellesoperative staber. Ressursene er knappe og NATO må sørge for at
vi utnytter alle øvelser og trening målrettet. Mye tyder på økt
fokus på trening fremfor øvelser.
JWCs
modell for trening består av fire faser. Den første fasen bestå av
undervisning av enkeltpersoner og avdelinger. Fase to er planlegging for
krisehåndtering og fase tre er selve utøvelse av planene. Fjerde og
siste fase består i analyse og evaluering. De fire fasene må sees i
sammenheng og vi er avhengig av at den operative sjefen eier målene for
treningen. Under treningen vil personell fra JWC bekle sentrale
stillinger i øvingsledelsen. JWC vil bidra med relevante scenario,
fullt oppsatt kommando og kontroll systemer, en motstander som er
tilpasningsdyktig og observatører og mentorer. Spesielle moduler for
trening av sjefer og nøkkelpersonell er viktige elementer på tvers av
fasene.
Tett
samarbeid mellom ACOs trenings divisjoner på alle nivå blir viktig for
å etablere arenaer for trening og øving i tråd med NATOs behov. Vi må
i fremtiden utnytte samarbeid
med JALLC og sette erfaringer fra operasjoner og trening inn i et system
som kan bidra til å gjøre treningen bedre, dernest operasjonene. JWC
har allerede bidratt til å trene de to siste ISAF hovedkvarterene og
vil nå overta dette ansvaret fullt ut. Det er også klart at NATO’s
Response Force blir en viktig målgruppe.
Eksperimentering
vil både være en del av treningen og selvstendig aktivitet i tillegg
til selve treningen. Som et eksempel kan jeg nevne at vi allerede i
februar i år støttet Allied Forces South Europe (AFSOUTH) i Napoli i
deres eksperimentering med effekt basert planlegging for effekt baserte
operasjoner under deres trening på Ulsnes. JWC kommer til å spille en
sentral rolle i gjennomføringen av de eksperimentelle programmene på
vegne av ACT. En slik rolle innebærer tilrettelegging i form av
modellering og simulering, testing og evaluering programmene. Et annet
eksperiment som vi bidrar i er Coalition Combat Identification. Dette er
et NATO initiativ som skal redusere muligheten for at egne styrker
engasjerer andre egne styrker. Dette vil, når materialisert i form av
konsept og utstyr, bety økt sikkerhet for norske styrker under NATO
kommando.
Et
av NATOs kjennetegn for suksess har vært standardisering og
integrering. Standardiseringen har i hovedsak bestått av tekniske
standarder. NATOs mange publikasjoner som inneholder doktrine er nærmere
prosedyrebeskrivelse enn moderne konsepter og doktriner. Det er derfor både
en viktig og stor oppgave for JWC å bidra til nye konsepter og
doktriner. Det er også et langt stykke fra godt sagt til godt gjort.
De nye konseptene og doktrinene må føres fra teori til praksis
gjennom utprøving ved NATOs nye arenaer for trening og øving. Arbeidet
med interoperabilitet og integrering er foreløpig i startgropen. Dagens
bemanning er ikke på mer enn halvparten av de stillingene som inngår i
JWC og vi er nødt til å prioritere. Dagens meget anstrengte
personelloppsett skyldes at vi er i en mellomfase mellom det gamle HQ
NORTH og et fullt operativt JWC. Det konseptuelle arbeidet er allikevel
ikke prioritert bort. Hovedkvarteret har blant annet produsert et utkast
til konsept for mentoring i NATO og arbeidet med standardisering av
treningen er også viktig konseptuelt arbeid.
Det
er menneskelig å ta tak i praktiske og konkrete oppgaver fremfor
teoretiske og vi forsøker derfor hele tiden å strekke oss etter nye mål
innen feltet interoperabilitet og integrering. JWC spiller nå stadig
viktigere rolle innenfor NATOs mange arbeidsgrupper for standardisering
og doktrinearbeid. I disse arbeidsgruppene deltar dyktige fagfolk fra
medlemslandene. Arbeidet i disse gruppene gir oss ingen mulighet til å
legge arbeidet med integrering og interoperabilitet til siden, men
tvinger oss til å ta små skritt fremover.
JWCs
kontaktflate er meget stor. Jeg har tidligere nevnt nettverket bestående
av ACT og nasjonenes COE. På sett og vis er JWC er den fysiske
koblingen, bruen om du vil, mellom ACT, ACO og nasjonenes COE.
I dette nettverket er også US Joint Warfighting Centre i Suffolk
koblet på med en tett kobling direkte til JWC.
En
slik bred kontaktflate er også en stor mulighet for det norske
Forsvaret. Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) er samlokalisert med JWC.
Hver dag trekker begge hovedkvarterene veksel på felles støttefunksjoner
som for eksempel innenfor kommunikasjon, transport, protokoll-, renhold
og kantinetjenester. FOHK har ansvar for nasjonal koordinering av både
trening og øving, eksperimentering og alliert trening i Norge.
Samlokaliseringen gir oss en enestående mulighet for ledelse og
stabsoffiser å knytte personlige kontakter med offiserer som tjenestegjør
i motoren i ACT. Det tette samarbeidet gjør det mulig å gjensidig
trekke veksler på informasjon og arbeidskraft innen trening, øving og
eksperimentering. Norge får en unik mulighet til å selge Norge som et
attraktivt sted å øve å trene i både i rammen som JWC og bilateralt.
I
tillegg til den operasjonsfaglig gevinsten ved å ha JWC i Norge vil
regionen også nytte godt økonomisk og kulturelt. NATO hovedkvarteret i
Stavanger har bidratt svært positivt til det internasjonale miljøet i
byen og noe har også dryppet på næringslivet.
For
å oppnå dette må Norge legge til rette for øvelser og trening som er
relevant for alliansen. ACO har særlig fokus mot NRF. Det er derfor
viktig at vi fra norsk side legger til rette for trening av NRF i Norge
for å oppnå vår ambisjon om å være førstevalget for trening under
kalde forhold.
Fallgruver
Det
er tre forhold som kan føre til at juvelen mister sin glans under
slipingen. Det er mangel på kompetent personell, for små budsjett og
mangelfull infrastruktur.
I
motsetning til ACO er ACT og JWC en avdeling uten kampkraft -
bare hjernekraft. Menneskene i JWC er derfor den viktigste
ressursen. Dette er ikke bare noe jeg nevner i festtaler. Det er en
realitet hver dag. I den forbindelse bør Norge feie for egen dør før
vi kritiserer andre nasjoner. Norge har ikke fulgt opp sine
forpliktelser til å bemanne tildelte stillinger. Dette bør vi gjøre
noe med snarest.
Visjoner
uten bevilgninger er som kjent hallusinasjoner. NATO har mange
prosedyrer for å kvalitetssikre at midlene blir brukt riktig. Disse
prosedyrene ble etablert i en tid da det meste var statisk. Det er
derfor en stor utfordring å få tilpasset budsjetter for drift og
investering i tråd med de raskt skiftende behov. JWC vil leve eller dø
avhengig av om vi klarer å levere gode produkter raskt. Dersom vi ikke
klarer å tilby ACO det de etterspør vil de forsøke å løse dette
internt. Som vertsland bør vi strekke oss langt for å få
organisasjonen raskest mulig opp å gå for full maskin ved hjelp av
smidige mellom-finansieringer. Så langt har Forsvarsdepartementet støttet
opp om prosessen på en meget god måte. Rent konkret har vi fått
garantier for midler slik at vi har kunnet gå i gang tidlig med
utbedringer av infrastrukturen for å kunne komme i gang med trening av
operative staber.
Til slutt
JWC er til for å forbedre operative avdelinger
og staber i NATO. Vi er allerede i gang.
Vi er gitt en sentral rolle i NATO’s nye
organisasjon med et spesielt ansvar for å implementere moderne
konsepter og kapasiteter i i NATO’s operative organisasjon. Gjennom
etableringen av ACT har NATO fått en strategisk kommando som har som
sin eneste oppgave å fokusere på transformasjon,- modernisering og
forbedring for å sikre alliansens operative relevans i fremtiden.
JWC er hovedansvarlig for at dette skjer i
praksis,- i nært samarbeid med SACEUR’s operative sjefer.
Gjennom vårt arbeid vil vi måtte vise at JWC
virkelig fortjener betegnelsen ”Juvelen i kronen”.
Takk for
oppmerksomheten.
__________________________________
Last ned
Alle rettigheter: Oslo Militære Samfund Myntgaten 3,
0151 Oslo - Ansvarlig redaktør: Kommandørkaptein Tor Egil Walter - Formann Oslo
Militære Samfund
Webmaster: Stig Morten Karlsen