Foredrag
i Oslo Militære Samfund
24. november 2003
Aceh
– Indonesia, den ukjente konflikten. Et forsøk på fredsbevaring i
det nordvestre hjørnet av Indonesia
Oberstløytnant Øyvind Dammen
Nestkommanderende FOKIV
(Forsvarets Kompetansesenter for Internasjonal virksomhet)
(Sammendrag av foredraget)
For
mange nordmenn er navnet Aceh helt ukjent, ukjent er det nok også at
det i denne provinsen i Indonesia foregår Sørøst Asias lengste pågående
konflikt. I konflikten
mellom frigjøringsorganisasjonen GAM og Indonesiske myndigheter er det
siden 1976 drept over 12 000 mennesker. Siden starten har det kun vært
TO ”fredsperioder”, EN i 2000 og i ca FEM måneder fra 9. desember
2002 og frem til midten av mai 2003. I begge periodene har Norge og
nordmenn spilt sentrale roller.
Centre
for Humanitarian Dialogue (HDC) har siden slutten av 1990 årene
spilt en av hovedrollene med å få de to stridene partene til
forhandlingsbordet. De lykkes å få gjennomført det som kalles den
humanitære pausen i 2000. I deler av denne perioden ledet nordmannen,
oberst Lars Finstad, HDC sin delegasjon til Aceh. I 2002 klarte HDC nok
en gang å få partene til å bli enige om en fredsprosess og den 9.
desember 2002 skrev de under Cessation of Hostilities Agreement, også
kaldt COHA.
Forsvaret stilte en oberst
til rådighet for Utenriksdepartementet for dette oppdraget. Norge
innehadde stillingen som Information Officer, som ledet både
informasjonsinnsamlingen og informasjonsanalysen i tillegg til å være
formann for Informasjonskomiteen i Joint Security Committe (JSC).
HDC
Aceh Monitoring Mission (HAMM)
var en annerledes operasjon enn det vi vanligvis forbinder med FN og
NATO fredsoperasjoner, men mer likt operasjonen på Sri Lanka og i
Nubafjellene i Sudan. Innen HAMM hadde vi den operastive delen (JSC) som
bestod av lik representasjon fra begge partene og en tilsvarende
internasjonal del. JSC hadde monitorteam utplassert i hele Aceh som
operasjonen hadde delt inn 8 distrikter. I alt var det 144 monitorer
utplassert fordelt på 48 fra hver part samt tilsvarende antall
internasjonale monitorer. De internasjonale monitorene var militære
offiserer fra Thailand og Filippinene på kaptein – oberstløytnants
nivå. I selve JSC, som var den politiske/militære ledelsen av styrken,
satt det 5 fra hver av de to partene og 5 internasjonale. JSC ble ledet
av en Generalmajor fra Thailand med en nestkommanderende fra Filippinene
og 3 oberster (Thailand, Filippinene og Norge). I tillegg var
hovedkomiteen inndelt i 3 underkomiteer (operasjon, informasjon,
spesielle prosjekter) hvor Norge ledet informasjonskomiteen. Alle
opplysninger og beslutninger måtte underskreves av begge parter samt
den internasjonale representanten, noe som viste seg å bli en stor
utfordring.
All
støttevirksomhet som logistikk og stabstjeneste var ”satt bort” til
eksterne institusjoner. Det svenske redningsverket (SRSA)
hadde logistikkansvaret og et sikkerhetsfirma (Blue
Sky) fra England bekledde stillinger som stabsoffiser pluss at HDC
hadde sine representanter i Aceh.
Indonesia
er et land som har et innbyggeantall på ca 230 millioner mennesker og
hvor 88 % er muslimer. Dette gjør Indonesia til verdens 5 største land
og verdens største muslimske land. Landet ble uavhengig 17. august 1945
og Aceh ble innlemmet i Indonesia fra samme dato som en av 17 provinser.
Aceh er på størrelse med Finnmark fylke i utstrekning og har en
befolkning på ca 4 millioner innbyggere med byen Banda Aceh som
provinshovedstad (ca 400 000 innbyggere). Provinsen er lokalisert på
nordspissen av øya Sumatra og er delt opp i 10 distrikter og er rikt på
olje, gass, tømmer og kaffe samt produserer en del sement.
Med en utbygging av infrastruktur og en fredlig utvikling, bør
provinsen kunne gjøre seg gjeldene innen turistnæringen.
Free
Aceh Movement (GAM)
er en frigjøringsorganisasjon som ble stiftet på 1970 tallet og har
siden 1976 vært i åpen konflikt med Indonesiske myndigheter. GAM
aksepterer ikke at Aceh er den del av Indonesia. Organisasjonen ledes av
et styre som bor i eksil i Sverige, noe som har skapt visse diplomatiske
komplikasjoner mellom Indonesia og Sverige. I Aceh antas styrken å være
på ca 5000 mann, organisert og opererer etter et klassisk geriljamønster.
De ble trenet opp i Libya på sytti og åtti tallet og er i hovedsak bevæpnet
med lette håndvåpen, har et sambandsopplegg som baserer seg på
utstrakt bruk av mobil- og satellitt telefoner. GAM sin oppslutning i
befolkningen er noe uvisst, men det antas at de står sterkt, spesielt i
distriktene. Imidlertid er det nok mer sannsynlig at befolkningen ønsker
fred fremfor en utmattende kamp for selvstendighet og at COHA har større
oppslutning enn både GAM og Indonesiske myndigheter. Imidlertid kan GAM
få mer støtte om Indonesiske myndighet ikke lykkes i å vinne ”the
hearts and minds” til befolkningen i Aceh gjennom sin militære
operasjon som de nå gjennomfører i provinsen.
Indonesiske
myndigheter hadde et stort politi og militætr tilstedeværelse i Aceh
og før sammenbruddet i fredsprosessen i mai 2003, antas den indonesiske
tilstedeværelsen å være på ca 30 000 mann. Etter sammenbruddet
i prosessen øket disse tallene betydelig og et samlet antall på opp
mot 50 000 er gjengitt i flere media.
De
Indonesiske militære styrkene (TNI),
og da spesielt Hæren, er bygget opp noe forskjellig fra hva vi kjenner
i vestlige land. Bl a så opererer de med lokalt rekrutterte enheter og
sentrale enheter. Politiet er organisert med ”vanlig” politi og det
som kalles BRIMOB. BRIMOB er en form for paramilitære styrker og er
omtalt som brutale og lite vennlig mot lokalbefolkningen. I tillegg var
det en viss form for lokal Militia, i hovedsak regjeringstro befolkning
og med oppdrag å forsvare den enkelte landsby.
Fredsprosessen som bygget på COHA, hadde en god start i desember 2002 og antall drepte relatert til konflikten gikk drastisk ned fra over 100 pr måned til å bestå av enkelttilfeller. Da jeg ankom Banda Aceh var det på den tiden ikke lett å se at provinsen var preget at konflikt, det var ingen utbrente bygninger, ingen oppskutte stridsvogner i veigrøftene, ingen 14 åringer som gikk rundt i gatene med AK 47. Men så man seg mer rundt, oppdaget man raskt at befolkningen ikke følte seg trygge og frykten for at begge parter kunne ty til det vi i Norge vil kalle ekstrem brutalitet, var stor.
Etter ca to måneder var det klare tegn på at partene begynte å bevege seg i hver sin retning og tolket COHA på hver sin måte. GAM så på avtalen som et startpunkt for ”all inclusive dialogue” som skulle kunne lede til et selvstendig Aceh, mens regjeringen var av den oppfatning at ”all inclusive dialog” skulle foregå innenfor et selvstendig og samlet Indonesia og anså kampen for selvstendighet som et brudd på avtalen og indonesisk lov. Uten å gå inn på detaljer, endte prosessen med at partene i et siste forsøk på å redde avtalen, med brudd etter et høynivåmøte i Japan 17. og 18. mai 2003. Indonesiske myndigheter erklærte militær unntakstilstand 19. mai 2003 og HAMM/JSC ble bedt om å forlate landet. COHA er til tross for dette, ikke sagt opp av partene, men for alle pratiske formål, følges den ikke og den overvåkes heller ikke av i
For
de som ønsker å følge med i konflikten, står det en del om den
daglig i The Jakarta Post,
men vær oppmerksom på at avisen er regjeringstro, og må leses med dette
for øye.
__________________________________
Last ned
Alle rettigheter: Oslo Militære Samfund Myntgaten 3,
0151 Oslo - Ansvarlig redaktør: Kommandørkaptein Tor Egil Walter - Formann Oslo
Militære Samfund
Webmaster: Stig Morten Karlsen