Christiania Militære
Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. Stifterne
var kaptein Jacob Gerhard Meydell, som også var den første formann, kaptein Jens
Christian Blich og premierløytnant Thomas Edvard von Westen Sylow.
Ved stiftelsen var medlemstallet 58, herav 10 kapteiner og 48 løytnanter. I
løpet av året kom det til 20 nye medlemmer, blant disse en løytnant fra Marinen.
Stabsoffiserer ble innbudt som æresmedlemmer.
Samfundets hovedformål var todelt:
a. "Ved udarbeidelser over Gjenstande henhørende til Krigsvidenskaberne at
bidrage til militair Videnskabelighed.
b. Anskaffelse av et militair Bibliothek."
Møtested var hos tracteur Carstens som hadde sin kro på hjørnet av Kongensgt og
Rådhusgt; Carstens var en av byens virkelig originale skikkelser, jovial og
hyggelig på alle måter, men han holdt stive priser. Man flyttet derfor til madam
Bergs gård. Inventarfortegnelsen for 1827 omfatter noen ganske få gjenstander
hvorav 16 tobakkspiper. I 1833 var antall tobakkspiper økt til 44, disse var til
utlån.
Den første kjente årsberetning gjelder året 1830, den nådde høyeste hold, nemlig
kong Carl Johan.
I 1830 begynte Militairt Tidsskrift å komme ut i Christiania.
Etter 10 år var Samfundet tilsynelatende vel etablert, det ble holdt
regelmessige møter, Tidsskriftet kom ut og biblioteket var vokst til 600 bind.
Nå inntreffer imidlertid en nedgangstid som skulle vare i 15 år. I 1844 var
medlemstallet kommet ned i 24. Ved 25-årsjubileet var man klar over at noe måtte
gjøres, det ble tatt et krafttak og Samfundet fikk egne lokaler i Hotell Prins
Carl i
Skippergaten 21. Det var nå helt klart at Samfundet ville overleve og
medlemstallet økte.
Ledende personer i direksjonen hadde gjennom mange år vært general Meydell,
oberstene Vosgraff og Borkenstein. Det ble i 1850 besluttet at de skulle males i
olje. Av Borkenstein som var død fantes det ikke noe bilde, det ble derfor
isteden reist et minnesmerke på hans grav på Christ Kirkegård. De to andre ble
malt og dette dannet den spede begynnelse til et portrettgalleri som nå omfatter
mer enn 100 portretter. Meydell og Vosgraff ble i 1856 utnevnt til Samfundets
første æresmedlemmer.
Det første kongelige besøk fant sted i 1857, det var visekongen Carl. I midten
av 1860-årene var medlemstallet kommet opp i 180 og tanken om eget hus meldte
seg. Fra nå av inngår også foredrag og diskusjoner som en rutinemessig del av
virksomheten, møtene fant sted på mandager. Dette ble senere endret til to møter
i uken, nemlig onsdager og lørdager. Tidsskriftet førte en aktiv tilværelse. Fra
1861 ble de første prisoppgavene satt opp.
Ved 50 årsjubileet var man fortsatt husløse, men nå kommer det fart i husplanen
og 4 oktober 1876 ble grunnstenen til bygningen nedlagt. Årsmiddagen i 1878 ble
holdt i det nye uferdige huset som først ble innviet 12. november. Husets
fremragende arkitekt var Wilhelm von Hanno. Husets kostnader ble kr 87.000,- med
tillegg av kr 9.000,- for inventar. Biblioteket fikk en sentral plass i huset,
men hadde forlengst utspilt sin rolle siden både generalstaben og admiralstaben
hadde etablert sine biblioteker. Biblioteket er bevart og befinner seg nå på
Forsvarsmuseet.
Interessen vokste, klubblivet blomstret. Kong Oscar sammen med kronprinsen var
tilstede på stiftelsesdagen for første gang i 1880 og senere var kongen tilstede
på stiftelsesdagen i årene 1885-1889.
75-årsjubileet ble feiret i fremgangs tegn, men mørke skyer trakk opp i
forholdet mellom Norge og Sverige. I begynnelsen av 1890 meldte det seg
økonomiske vanskeligheter og det ble tale om å selge huset og kjøpe hus på
Drammensveien hvor Nobelinstituttet nå holder til. Planen ble heldigvis
skrinlagt.
1905 var et spesielt dramatisk år for våre medlemmer som da stort sett sto på
grensevakt mot Sverige og landet befant seg på grensen av krig. Gleden var stor
og oppriktig da man samlet seg til vinterhalvårets virke. Man hyldet vår nye
konge ved kongeinntoget 25. november 1905.
H M Kong Haakon VII var tilstede første gang på møte 14. desember. Der ble han
ønsket varmt og hjertelig velkommen. Han skulle vise seg å bli en av Samfundets
aller mest trofaste medlemmer.
Under den første verdenskrig fortsatte virksomheten på vanlig måte, foredragene
ble preget av hendelsene under krigen og som nøytral nasjon fikk man
informasjoner fra begge parter. HKH Kronprins Olav ble tatt opp som medlem 3
oktober 1924. I likhet med sin far skulle også han bli et av Samfundets mest
trofaste medlemmer. Ved 100 årsjubileet var medlemstallet kommet opp i 450. Ved
jubileet talte Fridtjof Nansen på vegne av gjestene. Talen ytret seg som en stor
hyldest til offiserstanden. Umiddelbart etter 100 årsjubileet endret man navn
fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund.
For offiserene ble mellomkrigstiden deprimerende med et Forsvar som ble sterkt
redusert. For Samfundet ble det likevel en oppgangstid, offiserene fikk lite å
bestille og ble tildels overtallige. De søkte da kompensasjon for sin virketrang
gjennom Samfundet. Fra denne tiden bør nevnes oberst Ruges foredrag i 1937 "Vårt
nøytralitetsvern under den nuværende situasjon" og fremfor alt kaptein Øyvinn
Øis foredrag den 6. mars 1939 "Det strategiske overfall" som beskrev det som kom
til å skje 9. april 1940, og hvilket han selv falt under, som en av de første
nordmenn.
1940-45 betyr naturligvis en pause i virksomheten. Portrettsamlingen ble stuet
bort i sølvgruvene på Kongsberg og aktiva realisert og skjult slik at de ikke
kunne beslaglegges.
Samfundet tok opp igjen virksomheten 10. oktober 1945. Allerede fra nyttår 1946
tok man i bruk bygningen igjen. Den 30. september 1946 holdt HKH Kronprins Olav
foredrag om "Den norske overkommandoen i London under krigen", han holdt også
foredrag i 1951 om "Seilas og lystbåter".
125-års jubileet ble feiret under preg av fortsatt rasjonering og med elendig
økonomi. Fra nå av blir det vanlig at Forsvarsministeren holder første foredrag
i januar, senere blir det vanlig at utenriksministeren holder åpningsforedraget
på høsten. Foredragene preges av vårt NATO-medlemskap og får et mer inter-nasjonalt
tilsnitt. Det legges også større vekt på totalforsvarskonseptet.
Kommandør Gade skjenket i 1951 en verdifull våpensamling. I 1955 ga han kr
100.000,- til et Kalkunfond som benyttes til gratis utlodding av 30 kalkuner ved
juletider. Dette er normalt blant årets best besøkte møter.
I 1959 ble HKH Kronprins Harald tatt opp som æresmedlem. H K H Kronprinsesse
Sonja ble tatt opp som æresmedlem 19. mars 1980.
I perioden fram til 150-årsjubileet forsvant klubblivet, det var for få som
benyttet seg av adgangen til å besøke lokalene og kjelleretasjen som var avsatt
som klubblokaler overgikk til Restauratøren for utleie på samme måte som
lokalene forøvrig.
150-årsjubileet ble feiret i fremgang. De siste 25 år hadde vært preget av
betydelig medlemsøkning fra 592 medlemmer i 1950 til mer enn 1000 medlemmer i
1975 og er nå kommet opp i 1600.
Etter 100-årsjubileet har virksomheten bestått i foredragsmøter hver mandag i
tiden oktober-april, i alt ca 25 møter årlig med foredrag og diskusjonsaftener
over varierende emner av militær betydning, samt sikkerhets- og utenrikspolitikk
og generelle samfunnsspørsmål. I arkivene finnes det oversikter over ca 2.300
foredrag. Gjennom denne virksomheten er Samfundets talerstol blitt anerkjent og
høyt respektert.
Årlig har også Oslo Militære Samfund en rekke arrangementer, blant annet
nyttårsball, stiftelsesmiddag og høstsoiree/-fest. Lovens innhold er i ånd som i
1825: "Samfundets formål er å utdype interessen for kunnskap om totalforsvaret
og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk
Militært Tidsskrift, samt fremme kameratskap mellom offiserer av alle
forsvarsgrener gjennom selskapelig samvær".
Oslo Militære Samfund tar opp som medlemmer offiserer på krigsskole1-nivå med
løytnants grad, eventuelt offiserer med major/orlogskapteins nivå eller høyere
grad, samt norske sivile embets- og høyere tjenestemenn som er eller har vært
fast knyttet til Forsvaret.
Siden H M Kong Haakon VII kom til landet i 1905 har han og hans etterkommere
vært trofaste og interesserte medlemmer. H M Kong Haakon VII stilte seg som
Samfundets høye beskytter. Det samme gjorde H M Kong Olav V da han ble konge i
1957. Da H M Kong Harald V, besteg tronen i 1991 fulgte han i sin farfars og
fars fotspor som Samfundets høye beskytter. Dette kunngjorde han på den utsatte
stiftelsesmiddagen 24. mai 1991. Middagen ble utsatt på grunn av H M Kong Olav V
bortgang 17. januar samme år. H M Dronning Sonja har vært æresmedlem siden 19.
mars 1980.
Statshoverhodenes deltakelse i Samfundets møter og arrangementer og deres
interesse for foreningen har vært av uvurderlig betydning for Oslo Militære
Samfund.
